Om
I Jazz Ain't Nothing but Soul utforskes tradisjonelle rytmer og melodi i et symbiotisk samspill mellom dans og musikk. Resultatet oppleves best med hele kroppen.
I Tabanka Dance Ensembles forestillingJazz Ain´t Nothing but Soul kommer publikum tettere på dansen og musikken enn det som vanligvis er mulig.
Sittende på gulvet rundt scenen kan tilskuerne kjenne rytmene fra trommene og dansernes føtter. Lys og røykeffekter skaper virkningsfulle stemninger som både peker bakover i tid og mot vår egen samtid.
Afro-karibiske dansetradisjoner
Tabanka Dance Ensemble bruker Talawa-teknikken, systematisert på grunnlag av afrikanske og karibiske dansetradisjoner. Her er polyrytmikk – flere samtidige rytmer – et sentralt element.
I Jazz Ain´t Nothing but Soul er dansen uløselig knyttet til musikken, og musikerne og danserne henter kraft fra hverandre.
Sangeren og komponisten Monica Ifejilika framfører musikken sammen med Malis ledende perkusjonist Sidiki Camara og den Spellemann-nominerte sangeren Stian Ehiabhi Omole Jensen, med flere.
Et dagsaktuelt verk som peker tilbake og fram
«Jazz Ain´t Nothing but Soul er et rikt verk skapt på rytmens og melodiens tradisjoner», sier kunstnerisk leder og koreograf Thomas Talawa Prestø.
Der forestillingen tar oss dit hvor jazzdansen opprinnelig kommer fra, refererer den også til rettighetskampen som fremdeles pågår, blant annet gjennom Black Lives Matter.
Jazz Ain't Nothing but Soul kan leses som et innlegg i debatten om rasisme, diskriminering og avkolonisering – og en rik hyllest av afrikansk overlevelse og kraften som ligger i dansen, sangen og rytmene.
