Om
Kasper Værnes, Christian Meaas Svendsen og Andreas Wildhagen skapte furore tilbake på det glade 2k10-tall, knivet om seieren i jazzintrofinalen, la deretter kontinentet for sine føtter for så å gi ut en debutskive som låter kuler og krutt til tross for verdens kanskje kjipeste omslag før de av ymse grunner gikk hvert til sitt.
Men alt dette er vann under broen. Gutter er blitt menn, og deres individuelle uttrykk har fått godgjøre seg. Booket inn som et overraskelsesband til Paal Nilssen-Love sin 50-årsdag (han tok inn trioen som del av sin original Large Unit), endevendte de hele Café Mir. Lovordene haglet. Det oppstod en unison samklang, en ubestridelig overenstemmelse og en universiell konsensus blant forsamlingen: Dette kunne ikke være siste gang trioen opptrådte! Dere må ut i verden igjen!!
Musikken er den «samme» som den gang. Små komposisjoner som fungerer som springbrett til å spelle, musisere og løfte hverandre opp. Formene er hentet fra 40-tallet, mye av materialet fra 60-tallet mens innholdet og improvisasjonene er hentet fra vår egen tid og helt tilbake til verdens musikalske uttrykks spede begynnelse. Det er virtuost og jazzete med tydelige tendenser til friere utskeielser. Mest av alt er det ramle-av-stolen-groovy og latterlig swingende på sitt aller beste. Her snakker vi lange saxsoloer uten gjentagelser, med et drivende og kreativt komp som gir og gir og gir. I denne musikken har disse tre sin rot, sitt opphav. Her føler de seg hjemme, og det er vanskelig å ikke bli dradd inn i varmen.
Konserten er støttet av Kulturrådet og Hamar kommune.
